Blomster til meg selv

Egentlig hadde jeg tenkt at denne bloggen bare skulle være et sted hvor jeg kunne utfolde meg med mine lystbetonte hobbyer, men i dag føler jeg for å få ut litt gørr. For deg som ikke er interessert i det, kan du bar hoppe glatt over dette innlegget;-)

Jeg må bare skrive litt om den siste ukas hendelser og helse-Norge på sitt verste. Sist torsdag var jeg ute i mange timer og lekte med minstemann i mange minusgrader. Om kvelden begynte venstre øye å bli rødt og irritert. Neste dag var det rødere og vondere og etter å ha vært en tur ute, fikk jeg også feber. Utover kvelden fikk jeg trykk under øyet og følte meg etterhvert nokså elendig. Neste dag dro jeg på legevakta og legen mente jeg hadde fått en bihulebetennelse som hadde spredd seg til øyet. Jeg gikk på apoteket og fikk penicillin og øyedråper og kjørte så hjem igjen. Jeg var da på reise 5 timer den dagen.

Utover kvelden og natta begynte jeg å hovne opp og bli rød inni øyekroken og under øyet. Etter nok en natt med lite søvn, bar det avgårde til legevakten igjen. Han så med en gang at jeg hadde en tårekanalbetennelse og ville sende meg på sykehus. Da han ringte dit, ville de ikke ta imot meg, men prøve ut en annen medisin og øyedråper. Jeg måtte da dra til sykehjemmet for å få fatt i medisin å starte med. Da vi var kommet på fergekaiet, var det blitt feil med ferga, så der ble vi stående, uten mat og drikke mens jeg ble stadig mer og mer hoven i ansiktet og rundt øyet. Da ferga endelig fikk oss hjem, hadde jeg vært ute på reise i 8 timer. Lettere nervøs for ikke å komme meg hjem til minstemann, som ble passet av naboene. TUUUsen takk til dem:-)

Natten ble fryktelig vond og jeg ble bare mer og mer hoven for hver time som gikk. Da morgenen kom, reiste jeg til fastlegen min og fikk komme inn med en gang. Han ble ikke videre blid da han hørte at sykehuset ikke ville ta imot meg og ringte en STRENG telefon dit og ga beskjed om at jeg skulle ha øyeblikkelig tilsyn. Jeg satt og ventet på drosjen da legen kom og hentet meg igjen. Da hadde sykehuset ringt og sagt at de ikke kunne ta imot meg, siden de ikke hadde kapasitet pga sykdom. Jeg måtte nok en gang reise hjem, med lovnad om at jeg skulle være førsteprioritet neste dag.

Tirsdag morgen bar det avsted til Bodø og jeg fikk raskt komme inn til øyelege. Han ble blek da han så hvordan jeg så ut og måtte hente en kirurg for å se på meg. Han ble også stor i øynene og syntes jeg så fryktelig ut! De konkluderte da med at det var så hovent at de ikke kunne gjøre noe med meg enda og at det så ut til at hevelsen hadde nådd sitt høydepunkt. Jeg ble sendt hjem og skal til ny kontroll neste fredag. Nå er endelig hevelsen begynt å gå tilbake, men jeg ser enda fæl ut. Jeg kan ikke gå ut og slett ikke dra på besøk eller butikk. Vinterferien vi skulle på, gikk jo selvfølgelig fløyten. Strikkepinnene har jeg ikke orket å røre de siste dagene og søvn har det blitt minimalt med. Det er som å gå med en konstant, fæl tannverk. Jeg har brukt 3000 kroner i legebesøk, reiser og medisiner de 4 siste dagene, så frikortet er for i år sikret;-)

Da var gørra ute og jeg kan gå over til å blogge om litt hyggeligere ting etterhvert, håper jeg:-)